Tysdag vedtok Helse- og sosialutvalet i Flora kommune eit røykeforbod utanfor inngangspartiet på byens samfunnshus. Grunngjevinga frå hovedutvalsleiar Jakob Nødseth (H), er at alle skal kunne nytte bygget. Berre ikkje røykarane!

Nødseth hevdar at dette er eit ledd i universell utforming som skal sikre at alle skal nytte bygget, uansett om dei er rørslehemma eller har andre sjukdomar. Og der er eg heilt einig med Nødseth, alle skal kunne nytte bygget, også røykarar.

Eg har stor forståing for Sissel Stavøstrand frå LHL, som sjølv har ein lungesjukdom som gjer at ho kvir seg for å gå gjennom “ei røyksky av røykjarar for å komme seg inn i offentleg bygg”. Eg har og forståing for argumentet om at born og unge skal sleppe å verte utsett for tobakksrøyk.

Men eg har absolutt inga forståing for politikarar som påtek seg ein formynderrolle og skal innføre forbod mot alt dei ikkje likar. Og kva er det eigentleg Nødseth og dei andre politikarane i Helse- og sosialutvalet trur? At det står 20 røykarar utanfor samfunnshuset og bles røyk på alle som går forbi? Trur helsepolitikarane at røykarar er nokre uhøflege, fæle folk som ikkje klarer å ta omsyn til andre?

Slik er det sjølvsagt ikkje. Og hvis det er nokre slike uhøflege røykjarar, utan respekt for andre, trur då desse politikarane at dei vil bry seg om røyking forbudt skiltet? Dette handlar om respekt og folkeskikk, og dei som ikkje har det, dei har det ikkje uansett om dei røykjer eller ikkje, og uansett om det er røyking forbudt eller ikkje.

Det må verte slutt på politkarar som trur dei er formyndarar for vaksne folk, og berre kan innføre forbod mot alt dei ikkje likar. Det må og verte slutt på heksejakta på røykarane som faktisk er heilt vanlege folk som og betalar skatt. Dei som røykjer veit svært godt at det ikkje er bra for verken seg sjølv eller omgjevnadene. Dei treng ikkje Nødseth og dei andre politikarane i Flora til å fortelje seg det.

Kanskje kunne ein begynt med å flytte askebegera vekk ifrå inngangen. Då trur eg mykje ville vore gjort!

Og i tilfelle nokon skulle komme på å seie noko sånt som “Det er jo røyken som vert forbudt, ikkje røykarane”, så vil eg minne om at ein sigarett utan ein røykar som røyker den er heilt ufarleg!

Lurer du på hvor FrP står i forhold til bruk av oljepenger?

Frps prinsipper kort:
- Frp vil i statsbudsjettet skille mellom forbruk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
- Statens forbruk skal ikke vokse mer enn BNP, det bidrar til at staten ikke svulmer opp på bekostning av privat næringsliv, og det krever at man gjør gode prioriteringer i budsjettet.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer skal derimot ikke begrenses av et tak for oljepengebruk, men gjennomføres når det er fornuftig ut fra markedsmessige hensyn (tilgang på entreprenører m.m.).
- Kalkulasjonsrenten skal reflektere oljefondets avkastning

Via denne linken til FrPs finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsens blogg finner du beskrivelsen av hva vi ønsker dagens handlingsregel erstattet av. FrP bygger landet, vi bruker ikke opp oljepepengene.

- Høgre har sidan 2009 sagt at vi ynskjer å prioritere rassikring på fv. 337 til Veitastrond øvst blant nye rassikringsprosjekt på fylkesvegane. Seinast tok vi dette att på fylkestinget i april, der Høgre argumenterte aktivt for å prioritere rassikring til Veitastrond, seier medlem i hovudutval for samferdsle Ole Gunnar Krakhellen (H).

Høgre meinte i april at Ap/Sp/Sosialistisk Venstreparti (SV) si prioritering av rassikringsmidlar ville gje ei halvgod løysing på fv. 152 Ulvestad – Menes, og at det ville gå ut over rassikring på Veitastrond. No vert dette bekrefta. Det vert ikkje berre snakk om å skyve realiseringa av tunnelen ut i tid, men i tillegg å gjere tunnelen kortare. Høgre er redd for at vi er på veg mot halvgode løysingar både på Menesvegen og på Veitastrondsvegen, uttaler Olin Johanne Henden, også medlem av hovudutval for samferdsle for Høgre.

Kostnadsskilnaden mellom ein kort tunnel (om lag 130 mill. kr) og ein lang tunnel med nokre innsparingar (180 mill. kr) vert 50 mill. kr. Store delar av utfordringa kjem frå kostnadsauke på prosjektet, men det er klart at viss Høgre hadde vunne fram med sitt syn i fylkestinget i april ville vi hatt 40 millionar kr meir til Veitastrond enn vi har i dag. Høgre ynskte å utsetje rassikring til Menes og sjå på rassikring av fleire raspunkt i samanheng, då ville vi ført 24 millionar kr over til rassikring av fv. 337 på Veitastrond. I staden tok dei raudgrøne 16 mill. kr frå Veitastrond for å fullfinansiere ein kort tunnel forbi Algøya på Menesvegen, påpeikar Henden og Krakhellen.

Dersom det ikkje kjem fram viktige, nye faktaopplysingar i hovudutval for samferdsle kjem vi til å be om at ein arbeidar vidare med lang tunnel forbi rasløpet i Bjødnabakken. For å finansiere dette er det klart at vi må sjå på alle moglegheiter. Det vert allereie arbeida med å få auka opp rassikringsløyvingane, og Høgre vil bidra her så godt vi kan. Det bør også klargjerast om det kan det vere aktuelt med forskoteringsordningar i samarbeid med Luster kommune, avsluttar Henden og Krakhellen.

TALSPERSONAR FOR SOGN OG FJORDANE HØGRE
Medlemmer av fylkeskommunen sitt hovudutval for samferdsle
Ole Gunnar Krakhellen Tlf. 926 48 081
Olin Johanne Henden Tlf. 900 89 170

I Eikefjord får dei det til. Med entusiasme og stor dugnadsånd har innbyggarane fått til mykje, som til dømes Kyrkjebukta og eit flott sentrumsområde, Eikefjorddagane og eit idrettsanlegg som Førdefotballen brukar til trening. Før vedtaket om Eikefjord skule i 2010, var mange inkludert i både folkemøte og gode innspel til ein framtidsretta skule som også skulle bli Eikefjord si storstue og møteplass for bygda. I valkampen lova alle parti med unnateke Venstre at vedtaket skulle følgjast opp. Men kva har skjedd? Utbygginga er utsett. Høgre og Venstre vil vurdere ei OPS løysing, der vurderinga skal opp til politisk handsaming i juni 2012. Etter mi meining var dette berre ei utsetting, fordi Høgre og Venstre ikkje vil prioritere. Eg meiner det motsette. Det går an å prioritere utbygging av Eikefjord skule. Men då må det meste på investeringsbudsjettet utsettast.

Det meste har gått gale med Eikefjord skule i det siste. Utsetting av utbygging på ein skule som ikkje oppfyller vilkåra til opplæringslova. Rasfare og usikkerheit med sikringsmuren. Usikkerheit til strålingsfaren med ei utbygging av kraftlinja, der Flora kommune ikkje hadde sendt inn høyringsuttalelsen innan fristen.

No er det på tide at Eikefjordingane seier at nok er nok! Sjølv om man kan bli lei av å ikkje bli høyrt og brutte lovnader, så må det samling til. Heile bygda må no stå saman og kreve utbygging og opprydding i både rassikring og kraftlinje. Ungane kan ikkje leve med usikkerheit og dårleg fysisk klassemiljø.

Eikefjord er ei bygd med mange innbyggarar som har brukt store ressursar for å få ting til. Bruk no folkemakta dykkar på skulen i Eikefjord. Start med bystyremøtet i juni!

Bente Nilsen Halvorsen, Flora SV.

Av Olin Johanne Henden (H), medlem av fylkeskommunen sitt hovudutval for samferdsle

- I revidert nasjonalbudsjett vil dei raud-grøne løyve 27 millionar kroner til riksvegane i Sogn og Fjordane for å reparere dei etter orkanen ”Dagmar” i romjula. Det er bra. Men foreløpig er det ikkje løyvt ei konkret krone til fylkesvegane. Statens Vegvesen har rekna ut at behovet for fylkesvegane er mellom 90-120 millionar inkludert ny vegløysing til Otterdalen i Hornindal kommune. Regjeringa har ikkje gitt direkte løyvingar til fylkesvegane som vart øydelagt. Då svarar ikkje regjeringa på utfordringane, seier samferdslepolitikar i fylket Olin Johanne Henden (H).

- Dei to Sp-statsrådane Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa drog til Hornindal kommune og lova at staten skulle stille opp, for å få vegen til Otterdalen på plass igjen. No har vi venta og venta på kva desse lovnadane konkret går ut på, men vi er framleis i uvissa. Truleg vil dei raudgrøne forsvare seg med at det er løyvt 145 millionar i ekstra skjønsmidlar til alle orkanråka kommunar og fylkeskommunar. Når vi veit at behovet på våre fylkesvegar er på mellom 90 og 120 millionar, seier det seg sjølv at her blir det ein uverdig kamp om småpengar.

-Det hastar å kome i gong med reparasjon av fylkesvegane. Så lenge vi ikkje veit kor mykje vi får til å reparere fylkesvegane, kan vi ikkje velje vegløysing i til dømes Otterdalen. Til slutt er det innbyggjarane dette går utover.

- Sogn og Fjordane fylke vart ekstra hardt råka av orkanen ved årsskiftet, og frå før av var vedlikehaldsetterslepet stort – etter at Staten overdrog mange fylkesvegar frå Staten til fylkeskommunen. Det er difor for svakt av dei raudgrøne å ville løyve generelt til kommunar og fylkeskommunar med kr 145 millionar i ekstra skjønsmidlar på deling til orkanråka kommunar og fylkeskommunar. Det er openbart for lite, slutar Henden av.

TALSPERSON FOR SOGN OG FJORDANE HØGRE
Olin Johanne Henden
Medlem av fylkeskommunen sitt hovudutval for samferdsle
Tlf. 900 89 170

Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

PROGRAM

KL. 12.30: TOG FRÅ STEINHOVDEN SKULE.

KL. 13.30: SAMLING INNE.
– VELKOMEN VED BJARTE STEINHOVDEN
– SONG AV ELEVAR VED STEINHOVDEN SKULE
– TALE FOR DAGEN VED JAN HENRIK NYGÅRD
– ALLSONG.

KL. 14.30: MATSERVERING.

KL. 15.30: KONKURRANSAR, LEIK OG MORO.

KL. 18.00: PREMIEUTDELING.

ØNSKER ALLE VELKOMMEN TIL TRADISJONELL 17. MAI FEIRING I STEINHOVDEN
HELSING 17 MAI. KOMITEEN 2012

Her er programmet for 17 mai på Reksta.

Regjeringen trodde de skulle dekke over tildekkingsvedtaket. De kjenner tydeligvis ikke Vestlandet. U-båtsaken er bare nok et eksempel.

Bildet er hentet fra dagens utgave av Nordhordland. Ministeren har ifølge tegningen allerede begynt å dekke til vraket. Det er en humoristisk vinkling, men det er nok av seriøsitet i det også. Fedje, Hordaland og Vestlandet har grunn til å føle seg sviktet.

Jeg har ikke lenger oversikt over hvor mange ganger regjeringen har snudd i denne saken. Hver gang gjemmer de seg bak at det skal komme en ny utredning. Så kjører de på og får tilsynelatende sjokk over at de møter motstand fra Vestlandet. Hadde de lyttet til egne partifeller eller kjent til Vestlandet hadde de visst hva som kom. Det hjelper tydeligvis ikke at to av partilederne i regjering er fra Vestlandet.

Dette er ikke en Fedje-sak. Hele landsdelen bryr seg om giftene som ligger i u-båten, som kan ende opp i matfatet vårt. Hele Norge bør bry seg. Det er enorme ressurser i området som kan bli forgiftet hvis u-båten blir liggende. Det regjeringen må forstå er at det ikke bare er risiko ved å heve vraket, men også risiko ved å la det ligge.

Regjeringspartiene forsøker seg med å behandle saken hemmelig i partigruppene. Hele saken stinker av tildekking. Både u-båten og prosessen frem til vedtak forsøkes skjult.

Nå snakkes det om at saken er stilt i bero. Kanskje skal regjeringen vurdere saken på nytt enda en gang. I mellomtiden ligger kvikksølvet der. I mellomtiden håper de at debatten stilner, og at de slipper unna i neste års valgkamp. Det gjør de ikke, uansett. Jeg misunner ikke de lokale regjeringspartiene, som dessverre ikke har noe gjennomslag i regjeringen. De får det ikke lett, men det er tross alt tilliten til partiene som bør være retningsgivende. Tilliten til Arbeiderpartiet bør være på frysepunktet i denne saken.

Dette skal bli en sak i valgkampen, uansett hvor mye Ap ønsker å dysse den ned. FrP vil ikke la den ligge. Både debatten og u-båten skal heves.

Jeg er ikke overrasket, men skuffet. Nok en gang har Arbeiderpartiet bløffet velgerne, lovet en ting, men gjør stikk motsatt, sier stortingsrepresentant Arne Sortevik (FrP) etter at det er klart at Ap går inn for å dekke til ubåtvraket utenfor Fedje i Hordaland.

- Da Helga Pedersen var fiskeri- og kystminister besøkte hun Fedje. Hun lovet at vraket skulle heves. Statsministeren har sagt det samme, men da løftene ble gitt var det valgkamp. Da gis løfter i kjent og raus Ap-stil, sier Sortevik.

Han sier både regjeringen og Kystverket tidligere gikk inn for tildekking fremfor heving av vraket. Etter at FrP fikk saken opp i Stortinget, og det ble gjennomført to høringer, snudde regjeringen etter at heving virket som den eneste miljømessige fornuftige løsningen.

- Nå har de altså snudd igjen, og løper fra løftene sine. FrP vil forlange høring når Stortinget skal behandle saken. Dette er et sviende slag fra regjeringen mot Vestlandet, og den rødgrønne regjeringen svikter også den miljøpolitikken den prøver å innbille velgerne at den fører.

Sortevik understreker at det fra regjeringen tidligere er uttalt at heving av vraket av den tyske ubåten U864, som ble funnet på 150 meters dyp av Sjøforsvaret i 2003, ikke skulle stå på penger.

- Likevel velger man tildekking. Det betyr at man vil la anslagsvis 62 tonn kvikksølv forbli på havets bunn, med den faren det representerer når det gjelder lekkasjer. Dette må altså hordalendingene ha i sin skjærgård fordi den rødgrønne regjeringen ikke står ved sine løfter om å fjerne ubåten som ble senket i 1945, sier Sortevik.

- I Helga Pedersens landsdel fjernes nå krysseren Murmansk. I det vraket er det ennå ikke påvist miljøgift, sier Sortevik.

Selv om kystpolitikere fra Rogaland til Møre og Romsdal har krevd at vraket med den svært miljøfarlige kvikksølvlasten heves, passerer saken statsråd fredag. Det skal være hensynet til en mest mulig sikker løsning som er begrunnelsen for tildekkingen.

- Utredninger og høringer har tidligere vist at det beste vil være å heve vraket. Det var Ap og Helga Pedersen enig i. Men den gang var det valgkamp, det er det ikke nå, sier Sortevik.

Internasjonale bergningseksperter har lenge sagt at heving er fullt ut forsvarlig miljømessig. Regjeringens egne utredninger bekrefter dette.

- En løsning med heving vil være i samsvar med et entydig krav fra folkevalgte organ og fra innbyggerne i Hordaland. Men dette er også en viktig nasjonal sak for Norge og en sak som gir internasjonale signaler, sier Sortevik.

Norge og det europeiske fellesskap
- Erlend Bøe, leder Troms Europeisk Ungdom

Tanken om et europeisk fellesskap og samarbeid mellom nasjoner og mennesker i Europa har levd helt siden middelalderen. Etter to verdenskriger som begge hadde sitt opphav i Europa og som begge hadde krevd flere millioner menneskeliv, var flere europeiske land på jakt etter løsninger som kunne hindre politiske konflikter som kunne skape krig mellom europeiske land og resten av verden. Winston Churchill var en av de første som tok til orde for et samarbeid i Europa etter andre verdenskrig. Tankegangen var enkel; Tettere samarbeid ville skape et gjensidig avhengighetsforhold mellom de europeiske landene som på sikt ville føre til vennskapelige relasjoner.

9.mai 1950 er en spesiell og viktig dato for alle oss europavenner. Denne dagen for ganske nøyaktig 62år siden ble de første skrittene og den første grunnsteinen lagt for det vi i dag kjenner som Den europeiske union (EU). Denne dagen la den franske utenriksministeren Robert Schuman frem planene om et tysk-fransk kull- og stålsamarbeid. Hovedideen bak dette samarbeidet var at landene skulle regulere de to ressursene ettersom kull og stål var det man brukte for å lage våpen og annet krigsmateriell. Robert Schumans berømte tale klinger fortsatt i våre ører: “Verdensfreden vil kun kunne sikres gjennom skapende krefter, som står i forhold til de farer som truer den. [..] Europa kan ikke dannes på én gang, eller som en følge av en enkel plan: Det kan dannes gjennom konkrete resultater som først skaper en faktisk solidaritet.”

EU har helt siden startet gått i bresjen for å skape fred, sikkerhet og demokrati i Europa, samt vekst og velstand for Europas innbyggere. Da Sovjetunionen falt og de østeuropeiske landene sto igjen uten noen som helst form for økonomi eller politikk, gikk EU inn for å hjelpe til med å bygge opp infrastrukturen i disse landene som senere har blitt medlemsland i EU. EU er det mest vellykkede fredsprosjektet i verden, og flere har de siste årene tatt til orde for at EU burde få tildelt Nobels fredspris, noe jeg er enig i. Vi snakker ofte om at freden vi har i Norge ikke må bli ta forgitt, men vi må se det over enda et nivå og si at freden vi har i Europa heller ikke må bli tatt forgitt. Denne freden sikrer igjen nasjonal fred. Men EU er ikke bare verdens mest vellykkede fredsprosjekt, EU er også verdens mest vellykkede miljø- og klimaprosjekt. Kanskje det beste beviset på dette er da tidligere miljøminister Erik Solheim uttalte at om EU ikke hadde eksistert, så måtte noen ha oppfunnet EU.

EU har også vært viktig for Norge. I de nasjonale folkeavstemningene i 1972 og 1994 stemte det norske folk mot et norsk EU-medlemskap, men det kanskje mange ikke vet er at Norge allerede i 1963 søkte om EU-medlemskap. Dessverre ble ikke dette en realitet ettersom Frankrike la inn veto mot et norsk medlemskap, så i dag kan vi EU-tilhengere være litt småbitre på franskmennene for at de la inn veto og hindret at Norge i dag kunne vært en del av dette europeiske fellesskapet. Men selv om den brutale virkeligheten er at vi fortsatt står utenfor EU og at Norge blir nedprioritert i EU etter sine 27 medlemsland, så er Norge tett integrert og påvirket av EU. Mye mer enn mange nordmenn er klarover. 17.januar i år avleverte et forskningsbasert utvalg Europautredningen – historisk rapport, til utenriksminister Jonas Gahr Støre. Rapporten utredet Norges forhold til EU som innenfor og utenforland. Rapporten slo fast at Norge materielt sett er tilknyttet omtrent 3/4 av det totale EU-samarbeidet, og at Norge er langt mer integrert i samarbeidet enn flere av EUs medlemsstater. EU er viktig for Norge fordi EU er en av våre største handelspartnere, og en handelspartner vi overhode ikke har råd til å miste.

Nei siden i den norske EU-debatten bruker argumentet om at EU er i krise som en av sine hovedargumenter for et nei til norsk EU-medlemskap. Vel, jeg har en liten innrømmelse å komme med: EU har alltid vært i krise og vil alltid være i krise fordi EUs oppgaver er nettopp å løse de krisene som finner sted i Europa. Enten det er en økonomisk krise eller det er en demokratisk krise, så er EUs arbeid å finne løsninger på disse krisene og sette inn tiltak. Spesielt tenker jeg da på den såkalte gjeldskrisen som EU ikke har skapt, men som enkelte av EUs egne medlemsland selv har skapt. Nei-siden har kommet med en rekke billige poenger når det gjelder gjeldskrisen. Men det virker som de overser et sentralt og viktig poeng: EU-landenes reaksjon på dette er ikke mindre EU, men mer EU og mer samarbeid. Dette har selvsagt medlemslandene selv gjort helt frivillig.

Det er også spesielt at av 287 rettsakter fra EU, så har 265 rettsakter blitt enstemmig vedtatt på Stortinget. Det vil si at selv de partiene som på Stortinget er imot et norsk EU-medlemskap, har selv stemt for politikk fra EU. Vi blir på alle plan påvirket av EU, enten vi vil eller ikke. Vi lever ikke lenger i en verden der vi kan være for eller imot globalisering, men i en verden der vi bare kan forholde oss til den. I 2010 gjennomførte Norstat på oppdrag fra NHO en spørreundersøkelse der de stilte spørsmål om unge nordmenns holdninger til EU. Hele 73 prosent av de spurte sa at de ikke hadde nok kunnskap om EU og hvordan EU påvirket Norge. Europeisk Ungdom mener at dette burde få konsekvenser og være et varsko til norske skolemyndigheter om at norske skoleelever trenger mer kunnskap om EU. For selv om Norge ikke er et fullverdig medlem av Den europeiske union, så deltar vi i EUs byråkrati, samt at mange av vedtakene som blir fattet i EU i stor og liten grad påvirker det norske samfunnet. Derfor sier Europeisk Ungdom ja til EU som valgfag! (les mer om det her: http://politiskeboe.blogg.no/1331496097_eu_som_valgfag.html)

EU-debatten har i lang tid skapt følelser, uro, frustrasjon, glede og sinne. Men vi kan ikke bare se EU fra lille Norge, vi må huske på at når vi faktisk tar et skritt ut i det store Europa og den enda større verden, så er vi en del av en befolkning på flere milliarder mennesker og deler et areal på flere hundre millioner kilometer. Et fellesskap består av mange små fellesskap, la oss ikke stå utenfor det europeiske fellesskapet, la oss gå inn i varmen.

Gratulerer med dagen alle Europavenner!!

- www.politiskeboe.blogg.no

Så har Flora formannskap bevilga 400 000,- til aksjeselskapet Hipp Hipp Flora for å arrangere MGP. 150 000,- av desse midlane er tettstadutviklingsmidlar som formannskapet ikkje fekk bruke på MGP arrangement året før. Meg bekjent er ikkje desse kriteriane endra i år.

Eg har forstått at blant politikarane er eg ganske aleine om å meine at desse midlane burde vore prioritert annleis og vil nemne berre eit konkret døme:
Vi har nettopp fått utlevert årsrapporten for Flora kommune 2011. Eg vil sitere frå Helsestasjonen sitt handlingsprogram:

”Helsestasjon 0-5 år oppfyller ikkje retningslinjer i forhold til kontrollar som skal tilbydast. Utfordringa blir at helsestasjonen sitt tilbod til det enkelte barn blir så redusert og avsett tid til det enkelte barn blir så avgrensa at kvalitet og det sikkerheitsnettet som helsestasjonskontakten skal vere ikkje klarar å fange opp risikoteikn hos barna. Utsette småbarnsfamiliar kan bli oversett og får følgjeleg ikkje nødvendig tidleg støtte og hjelp.”

Eg meiner at dette bør vere noko som formannskapet sine midlar kan brukast til. Særlege utfordringar som vi veit kunne vore brukt til å førebygge barn som har behov for hjelp og oppfølging tidleg.

Etter min oppfatning bør formannskapet sine midlar som trass alt er begrensa brukast som ein ”reserve konto” når man ser det er viktige tiltak som bør gjerast i kommunen. Å støtte eit aksje selskap meiner eg ikkje er til eit slikt føremål.

Bente Nilsen Halvorsen, Flora SV

På torsdag førstkommende klokken 17:00 tenker en å utføre en dugnad rundt grendahuset. Allerede er det ordner med kosting av området og parkeringplasser. Skulen og bhg skal plukke kvist og liknende på området rundt bygget. Det som en skal gjøre på torsdag er blandt annet å kjøre bort boss, rydde og stelle til blomsterbed osv. Om en kan ta med kost, rive, spade, trillebåre, osv hadde det vært flott.

Vell møtt !!

Til alle som liker å danse i Sogn og fjordane ! Går du på kulturskulen, Dans uten grenser, eller danser for deg sjølv ? Her har du muligheten til å trene sammen med profesjonelle dansere / pedagoger fra Storbritannia og Norge !

Vi skal ha to sommerskuler sommeren 2012. 11 – 14 Juli skal vi være i Florø, og 16 – 19 Juli skal vi være på Nordfjordeid.

Dette er ein danseskule som passer for alle barn og unge, og vi vil undervise ifra 7 år og oppover. Ein vil bli undervist i klassisk ballett, Jazz, Hip Hop, Street dance og Contemporary. Det vil bli delt inn i grupper etter alder og erfaring. Dei eldste ifra 12 år og oppover vil få 3 timer med dans kvar dag. I menst 7 – 11 år vil få 2 timer og 30 min med dans kvar dag. Deltakerene vil også få frukt og drikke i pausene som er inkludert i deltakeravgifta. Deltaker avgifta for 12 år og oppover er 800 kr. 7 – 11 år 700 kr.

På Eid har vi også dans for 3 – 6 år. Her er det Bethan Candice Bredesen som vil være instruktør. Deltaker avgifta for 3 – 6 år er 600kr.

Vi har i år gleda av å ha med oss Liam Pentland & Naomi Shimon Bailie ifra England og Nord Irland. Liam kjem til å ta seg av hip hop / street dance klassane. Naomi vil undervise i klassisk ballett og contemporary. Dei har begge to brei erfaring som profesjonelle dansere, og som koreografer / instruktører. Dei har utdanninga si ifra The Hammond School i Chester, England. Dei skal også delta på NPAA si store forestilling i operahuset på Eid 1 juni. Her skal begge to danse kvar sin solo, i tillegg skal Liam danse sammen med noken av elevane til Smooth Criminal. Naomi har også koreografi på ein av dansane som skal framførast av elever på forestillinga.

Les meir om Instruktørane våre på :
Nordfjord Performing Arts Academy

Følgende pedagoger / Profesjonelle dansere vil undervise ved sommerskulen 2012
Naomi Shimon Bailie, Liam Pentland, Anders Alvaro Nydal, Bethan Candice Bredesen

Video av Naomi – Naomi Shimon Bailie

Video av Liam – Liam pentland

For påmelding ta kontakt på :
Mail: nordfjordacademy@gmail.com
Tlf: 99405203 ( Anders )

Påmeldingsfrist 1 juli ! Begrenset antall plasser !

Biletserie med 8 bilete — bla med å trykkje på pilene

Lørdag 19 mai mellom 14:00 og 17:00 holder Steinvik Fiskefarm open dag på Visningssenteret på steinvik.

Kom, sjå og opplev:
- Utstilling frå oppdretsnæringea
- Likaliteten Steinvik.
- Arbeidsbåten Sendingen III
- Prøveturar med polarsirkelbåtar (barn)

Gratis inngang

Det blir sal av grilla laks, pølser, kaffi, kake og drikke v/Steinhovden grendalag, til inntekt for gatelys.

For mer info sjå: www.steinvik.no.