En dag er vi den generasjonen som var før!

De kaller oss for curlinggenerasjonen. Generasjonen som har surfet på bølger frem mot en velferd generasjonen før min egen har skapt, jobbet og slitt for. Og jeg er slettens ikke uenig i at min egen generasjons trygghet, nytelse og gode velferd er skapt og laget av andre menneskers slitt og harde arbeid. Vi blir opplært til å tenke langsiktig. Opplært til å tenke at vi må ta vare på samfunnet fordi det kommer en generasjon etter oss som skal overta vår plass. Og selvsagt skal vi ta vare på samfunnet for våre neste. Hvem vil ikke det beste for sine barn og sine fremtidige landsborgere? Men tanken om at vi må ta vare på samfunnet for neste generasjon har også generasjonen før min egen tenkt: At vi må gjøre det beste, for våre neste. Men har vi egentlig tenkt over at generasjonen før oss har tenkt samme tanke som mange av oss gjør i dag? At vi må ta vare på våre neste. Jeg tror svaret er nei, vi tenker ikke så mye på generasjonen før oss, vi tenker mer på generasjonen etter oss. Og det er ikke noe galt i å tenke på generasjonen etter oss, tvert i mot. Men det som er gale er at vi i større grad glemmer den generasjonen som var før oss, nemlig våre eldre.

Den dagen jeg ble 18år åpnet en verden av muligheter og rettigheter seg. Jeg ble det som samfunnet omtaler som myndig og fri. Jeg kunne spasere inn på vinmonopolet og på butikken med loven på min side og kjøpe alkoholholdig drikkevarer og tobakksvarer, jeg kunne ta sertifikatet med loven på min side, og jeg kunne gå inn i stemmelokalet og stemme på akkurat det partiet jeg ville med loven på min side. Fra før av måtte jeg ha mamma eller pappas underskrift for å dra på klassetur, eller for å opprette en konto i banken. Men nå, nå var jeg blitt 18 og myndig, noe som innebar at jeg kunne ta egne valg i livet med samfunnets støtte, og selvsagt ta konsekvensene mine valg ville føre med seg. Dette var en stor overgang for meg, en overgang som betydde mer ansvar og flere rettigheter som borger.

Livet handler i stor grad om overganger vi gjør fra barn til ungdom til voksen og til slutt overgangen til å bli gammel. I et teologisk natursyn ser man på mennesket som et vesen der streben etter kunnskap er viktig for å bli et fullkomment menneske, på samme måte som et frøs intensjon og mål er å bli en stor flott blomst. Så enkelt kan livet beskrives, men kunnskapen har også trapper og trinn vi går, og i vårt samfunn innebærer disse trappetrinnene mer erfaring og flere rettigheter, altså barn til ungdom til voksen og til gammel. Det som er mest logisk og si er at den siste overgangen er den overgangen der man legger ned sitt arbeid for å slappe av de siste årene man har igjen på denne kloden. Overgangene har ført med seg erfaringer, vaner, rettigheter og slitsomheter man helst skulle ønske man kunne glemme. Vi kan med andre ord si at mennesket i den siste overgangen har blitt et fullkomment menneske i et teologisk natursyn. Når man har levd et langt og slitsomt liv, så skal man ha rett på å få røyke en røyk, komme seg ut i friskluft, ta en pils til maten og legge seg når man vil. Det skal ikke være slik at bare fordi man blir eldre, så skal man miste kontroll over eget liv.

I 2010 hadde jeg den store glede av å få besøke Lotte sykehjem i København i Danmark. Der fikk jeg oppleve at uansett om man ble eldre, så skulle man fortsatt få lov å bestemme hvordan man ville at rommet sitt skulle se ut, bestemme når de ville legge seg og når de ville ta en røyk eller en kald pils. De kunne også få bestemme når de ville ut og ha frisk luft, i tillegg til at de ansatte på sykehjemmet hadde vanlige klær på seg, de var ikke kledd i uniform. Hvorfor er ikke dette mulig i Norge? Hvorfor skal plutselig alderdommen gjør til at man ikke får oppleve de nytelsene man elsker og hvorfor skal man plutselig bli møt av en institusjon der du må få godkjent hvordan rommet ditt skal se ut, og der du møter mennesker i uniform. Vi kan vel ikke kalle dette for et hjem? I alle fall ikke et trivelig hjem, men heller en uhyggelig institusjon. I dagens samfunn så er det dessverre blitt slik at eldreomsorgen er forskjellig fra kommune til kommune på grunn av hvilken økonomisk situasjon kommunen er i. Dette er svært leit ettersom mange eldre som bor i dårligstilte kommuner vil få et dårligere tilbud en f. eks nabokommunen som kan befinne seg i en mye bedre økonomisk situasjon. Tiltak som gir mer ressurser til eldreomsorgen, mer livskvalitet og valgfrihet til de eldre, er tiltak som kan være positive for og gjøre den norske eldreomsorgen enda bedre enn den er i dag. At vi skjemmer de eldre litt bort skulle bare mangle, de har tross alt arbeidet og slitt for min generasjons velferd i flere tiår.

Eldreomsorgen burde i større grad bli et mer nasjonalt ansvarsområde i samarbeid med kommunene for å hindre at mange eldre får dårlige tilbud. Det første steget mot en god og verdig alderdom er å slippe til private aktører i eldreomsorgen, både som sykehjem og hjemmesykepleiere. Den rød-grønne regjeringens allergi mot private aktører kan rett og slett ikke stå i veien for at vi skal gi de eldre den beste eldreomsorgen etter flere tiår med hardt arbeid og slitt for å bygge landet. Det mangler ikke på ressurser og økonomi for å gjøre et skikkelig samfunnsløft for de eldre, det mangler politisk vilje. Og gi innpass til private aktører handler ikke om at private aktører skal tjene på sin virksomhet, det er det siste jeg bryr meg om. Det jeg bryr meg om er at de eldre og de pårørende har valgfriheten til å velge mellom et offentlig eller et privat sykehjem eller hjemmesykepleie, at de eldre og de pårørende skal få det aller beste tilbudet der staten skal finansiere det. Jeg bryr meg ikke om hvem som utfører disse tjenestene, så lenge de er gode og verdige for de eldre. I tillegg så skal det ikke være politikernes oppgaver og bestemme om de eldre skal få røyke eller drikke alkohol på sykehjemmene, de skal være fornøyde med at de eldre er fornøyde og glade. Bare fordi du bli gammel så skal du ikke miste alle nytelser og opplevelser du liker!

Vi må begynne og behandle våre eldre med respekt og verdighet. Vi må i større grad legge private allergier og økonomiske unnskyldninger bort. Vi må ikke la en politisk kamp gå utover våre eldre som har betydd så enormt mye for landet, som enkeltindivider som har skapt en velferd mange andre land og mennesker i verden kan misunne oss. *Våre eldre fortjener det aller beste, og det vil jeg gi dem! *

Så neste gang du hører at du må gjøre de riktige valgene eller de riktige handlingene fordi det kommer en generasjon etter deg, tenk også på den generasjonen som var før deg. Generasjonen før deg tenkte også på neste generasjon, og derfor prøvde de etter beste evne og gjøre de riktige handlingene og valgene for å skape en god velferd for meg og deg. Vi må ta et samfunnsløft slik at vi behandler våre eldre på en verdig og god måte. En dag er det vi selv som sitter der som generasjonen som var før!

Les flere innlegg her: http://politiskeboe.blogg.no/